Kulturmøter

Verden er et komplekst samfunn bestående av mange forskjellige mennesker med forskjellige personligheter og erfaringer. Hvordan denne organismen fungerer er like utrolig som hvordan kroppen fungerer. Med 5000-6000 kulturgrupper og kun 192 formelle stater har det bortimot blitt umulig å holde en stat homogen. Mennesker reiser, bosetter seg og stifter familie på kryss av landegrenser. Utenom materielle eiendeler, tar man også med seg noe jeg liker å se på som men en koffert.  Det som er spesielt med denne kofferten er at den er fylt med minner, språk, familie, religion, vaner, relasjoner og verdier som ikke kan omsettes i penger.  Du velger selv hva du vil pakke, men enn hvor mye du tar ut av den blir den aldri tom eller borte. Da innholdet ikke er noe håndfast er det også svært dynamisk. Det påvirkes av hvem du er med, hvor du er og hva du driver med. Det er kulturen din.

Som jeg tidligere nevnte finnes det langt flere kulturgrupper enn stater. Og globaliseringen vi er en del av bidrar til en multikulturell verden. Bare i Oslo finnes over 55 forskjellige nasjonaliteter, og dette tallet er ikke i nærheten av å beskrive antall kulturer. Tyskland er en forholdsvis lik stat som Norge hvor en fri presse, likestilling og demokrati er viktige verdier. Av den grunn har jeg valgt å trekke inn argumenter som blir brukt i filmen “Mot veggen”.  

Der møter vi Sibel og Cahit begge med tyrkisk opphav, men bosatt i Tyskland. Sibels familie har fortsatt sterke bånd til den tyrkiske kulturen, og vil for en hver pris unngå at den utvannes. Det innebærer blant annet at Sibel må gifte seg med en mann som familien kan godta, og selvfølgelig helst med samme bakgrunn. Selv om Cahit er en del eldre enn Sibel inngår de et ekteskap. På den måten kan Sibel fri seg fra sin families strenge normer, og leve et fritt liv. Men forholdet tar en brå slutt da Cahit havner i fengsel. For at Sibel ikke skal føre vanære over familien kuttes alle bånd og hun blir tvunget til å flytte.

Det ønske jeg ser hos foreldrene, altså at Sibel skal gifte seg med en tyrker er ikke fremmed i en slik kultur argumentasjon. Likhetene til dagens samfunn er store, mennesker vil gjerne leve med sine “likemenn”. Det er jo ikke tilfeldig at nye landsmenn ofte finner seg en ektefelle med samme bakgrunn, og bosetter seg i samme område. De kan hverandres morsmål og vet hva slags normer som gjelder i hverandres storfamilier. Det er rett og slett mindre å ta høyde for, og kan sees på som lettere. Dessuten ivaretas skikker og tradisjoner som for mange er svært viktig.

Trår man inn i et menneskes kultur, trår man også inn i et av de helligste templer. Svært få vil gi slipp på sin kultur til fordel for en annen. For eksempel kunne jeg aldri tenkt meg å feire noe annet enn jul i slutten av desember eller vært en del av et arrangert ekteskap. Likevel er jeg tålerang og vil på ingen måte stå i veien for mennesker med en annen overbevisning. Det er også det et vellykket kulturmøte handler om, nemlig aksept for ulikheter.

Når det er sagt har globalisering og utveksling av kultur ført til veldig mye godt. På matfronten er ris, pasta, pizza og wok bare et knippe retter som er å finne på norske bord. Innen musikk lar Vestlige artister seg inspirere av Afrikanske rytmer. Og stadig vekk er handlingen i de litterære bestselgerne fra Midtøsten. Spørsmålet dreier seg derfor ikke om hvor vidt man kan holde et samfunn homogent, men snarer hvordan man kan unngå kulturkræsj og få møtene til å virke samlende.

Kildeliste

(Artikkel)

Egeland, John Olav, 2006 : Elsker dette landet 

Dagbladet 18.08.2006  

(Film)

Akin, Fatih, 2004 : Mot veggen 

Tyskland 11.04 2004

(Om filmen) 

http://www.imdb.com/title/tt0347048/ lastet 13.12-2010 15.30

bildekilder :
Bildene er av ukjent opphav og er lastet fra følgende sider: 

 http://cathrinekom1.blogspot.com/2010_08_01_archive.html (bidle nr. 3)

http://cdn.financialsamurai.com/wp-content/uploads/2010/12/equality.jpg (bilde nr. 1)

http://1.bp.blogspot.com/_Ar9EqoBJlkU/SxAyuA1i0uI/AAAAAAAAA6g/g_sKnk616bs/s200/head_on.jpg (bilde nr. 2)

-Peace out 

Johannes